onsdag 17. mars 2010

H&M-dama

I helga har jeg vært på Østlandet, blant annet på besøk hos svigers, som bor i Moss. Mosseporten er et kjøpesenter der som har en knippe flotte barnebutikker, samlet rundt et lite leketorg. I disse butikkene finner man flotte barneklær fra blant annet MiniATure, Katvig og MeMini. Hver gang jeg er på de kanter, må jeg innom å i hvertfall titte. Kanskje raske med meg et plagg eller to.

Jeg er absolutt ingen shoppedame. Det tar ikke mange butikkene før nok er nok. Men disse barnebutikkene stikker jeg gjerne innom. Kanskje er det noe riktig flott på salg, noe man bare "må ha".

Det hadde vært supert om jeg kunne ha hatt samme iveren når det gjalt å kjøpe klær til meg selv. Men her må innrømmes at jeg er-H&M-dama. Veldig mange av mine klær er kjøpt der.

Bildet er tatt i Drammen i helga, hvor vi matet svanene. Kun caps fra H&M!

Det som er greit med H&M er at man kan titte på klær ifred. Det kommer ingen ekspeditører bort og spør om du trenger noe. Ikke følger de deg med blikket der du går og kikker om det er noe som frister. Blir du stående og snu og vende på et plagg, hører du ikke plutselig en salgskommentar fra ekspeditøren, som tydligvis har iaktatt deg en stund. Jeg sikkert noe sær, men vil se på klær alene. -Og trengs hjelp, spør jeg.

Et annet viktig moment, er at entrer man prøverommet på H&M, får man prøve klærne i ro og mak. Handler man dongeribukser i butikker hvor slike selges, gjelder det å vrenge av seg buksa si fortere enn svint og hive på seg den buksa du vil prøve. Er den for liten, har det hendt at mang en stakkar ufrivillig har vist frem bestemortrusa, cellulittene og de likbleike, hårete vinterleggene for resten av lokalet, idet ekspeditøren river opp gardina/døra på prøverommet og spør "hvordan går det her?"


Isdanser på Kambo.-Uten H&M-klær

Ved opptil flere spesielle anledninger har jeg ikledd meg kjole fra H&M. Da  LilleLou skulle døpes, tok det lang tid og mange butikker å shoppe kjoler, strømpebukser, sko, bluser og hårpynt til jentene. Da jeg endelig var ferdig med dette, orket jeg ikke mer enn en butikk til for å finne klær til mor sjøl. Det ble den svenske klesgiganten.

Da far sjøl og jeg skulle gifte oss utenlands for noen år siden, skulle jeg en varm ettermiddag ut og kjøpe kjolen. Jeg ville ikke ha noen brudekjole, men tenkte at jeg skulle ta meg god tid og finne noe pent å ha på meg i Tromsø, hvor vi da bodde. Med en venninne som anstand og ærlig rådgiver, strenet jeg inn i en av ishavsbyens fineste klesbutikker. Ekspeditøren trengte ikke være rakettforsker for å skjønne mitt ærend, der jeg bladde i stativet med kjoler i ulike hvitnyanser.


 Fornøyd frøken i nytt sengetøy. Ikke noe H&M der heller..

Hun var raskt på pletten og spurte om jeg lette etter brudekjole, noe jeg motvillig bekreftet. Jeg nappet en eggehvit kjole fra stativet og spurte om jeg kunne prøve den, mest for å få være ifred. I prøverommet ved siden av, sto en middelaldrende dame og prøvde noen klær hun tydligvis syntes hun var for gammel til å bruke. Men den iherdige ekspeditøren avfeide hennes tvil med et bestemt "DET syns æ ikkje!" Den middelaldrende damen mumlet uenig ved siden av.

Da river ekspeditøren forhenget foran mitt prøverom til side, klepper tak i armen min og trekker meg ut mens hun roper til meg "Synes ikkje du også at ho va flott i kjolen?" Både min prøveromnabo og jeg ble brydde der vi sto, jeg mumlet et høflig ja, hvorpå ekspeditøren triumferende utbryter "DER ser du!" til dama.

Jeg sniker meg tilbake til prøverommet  for å skifte tilbake til mine egne klær i full fart og rømme lokalet, men er ikke rask nok. Før jeg vet ordet av det, er ekspeditøren inne på prøverommet mitt med forslag til brudeoutfit. "Du e' jo så eksotisk at litt sånn sigøyneraktig hadde kledd dæ", sier hun og danderer et fargesprakende klesplagg rundt halsen min, som ville fått selv regnbuen til å se ut som aske. Hun trekker meg ut av prøverommet for å få gehør fra min venninne, som sliter med å holde maska der hun står. Kombinasjonen gal, gal ekspeditør og butikkangstfylt venninne, blir nesten for mye for henne.


Litt sånn bryllupsaktig, absolutt ikke H&M.

Det ble en beroligende pils på Blå Rock Cafe' (eller var det til og med to?), før vi gikk til.. H&M og fant en lys og nett kjole som jeg giftet meg i. Mye finere enn sigøyneroutfit'en og bløtkakekjoler.




1 kommentar:

Frøken Fryd sa...

Å herregud. Men skjønne så indelig god hva du mener. Vil jeg ha hjelp, spørr jeg.