Je je, je je.....

 Bildet er IKKE tatt idag.

LilleLou er syk. Snørra renner, og kroppen er varm. Ingenting er særlig stilig. Grøt går aller nådigst ned, hvis den dynkes i tilstrekkelig med fruktmos.-Men aller helst morsmelk, det er egentlig bare det som duger.

LilleLou har, som andre babyer, mang en gråt, alt etter som. En for å være trøtt, en for når noe er vondt, en for sult, en for sinne.-Og en når livet virkelig er pyton, når bunnen er nådd. Leppa krøller seg nedover, og så kommer det, ikke spesielt høyt, men med verdens mest ulykkelige toneleie; Je je, je je, je je..

Da iler mor til, leggerutiner får vike og vesla får det som hun vil; hun puppes i søvn og får sove midt i mammas og pappa seng!