2-årskontrollen

2-åringen og Far sjøl var på kontroll på helsestasjonen. Som tidligere nevnt fikk vi et omstendelig skjema hvor vi skulle krysse av hvilke ord vår håpefulle kunne si, samt de 3 lengste setningene hun hadde uttalt.

At ordforrådet ikke var enormt, var på ingen måte til noen bekymring. Da heller det faktum at ungen kun sa "matordene" is og kjeks. Som om det var det vi serverte til daglig i heimen, liksom. Men etter hard trening (og en porsjon flaks) kunne jeg dagen før 2-årskontrollen, føre opp det sunne "matordet" banan. Hurra!

Under "lange setninger" førte jeg på de uhorvelig imponerende, lange avhandlingene "nei, mamma", "au'a hodet" og "hiv og hoi!"

Så kom den store dagen, og Far sjøl og 2-åringen dro glade avsted til helsestasjonen. Der prøvde helsesøster å få LilleLou til å putte en bamse i en seng, ta på teppet osv. LilleLou kastet knapt et blikk i den retningen før hun styrtet bort til den andre enden av rommet og bort til et mye mer spennende forheng.

Og det var den kontrollen.