Igår var StoreLous første dag på SFO. På mindre steder, er det stort sett greit. De man har gått sammen med i barnehagen på samme alder, begynner på samme skole som en. Det er en overgang å bli skolebarn, men en har vennene sine der.
Førskolebarna i StoreLous barnehage er imidlertid spredt for alle vinder. Bestevenninnene likseså.
Avslutning i barnehagen
og omgitt av venner.
Så står man der på SFO, fem år gammel med store forventninger til å begynne på skolen, men få venner å holde i hånden. Guttevennene, som man kunne leke med i barnehagen, skal plutselig bare leke med andre gutter. "Alle" de andre jentene ser ut til å kjenne noen. Selv en superutadvendt jente kan bli sjenert av slikt.
StoreLou syntes første dagen var spennende, men ville hjem etter noen timer.Full dag på SFO idag var fullstendig uaktuelt.-Jeg har jo ingen å leke med, sa hun.
Aller helst vil man bli der. Koste venneveien fri for småstein og ordne opp. Men det er nok ikke så lurt. Jeg vet jo at med litt tid blir sikkert skolen like stas som barnehagen, og hverdagen der full av nye, fine venner.
7 kommentarer:
Nesten litt godt å høre.
Gutten min begynte også på SFO nettopp.
Og det er en STOR SFO.
Bestevennene fra barnehagen begynner på en annen skole, og ellers ingen kjente.
Mammahjertet sprekker nesten av bekymring.
Og jeg spør hver dag? har du lekt med noen i dag da?
Men det ordner seg vel..
Lykke til videre;o)
nei, ikke at det var godt å høre at Store lou ikke vil være der etc altså!! men at vi ikke er alene om å ikke kjenne noen. Føler ALLE andre kjenner noen..
ja, for slik føler jo ofte vi voksne det også når vi skal et sted alene..
Helt enig i at det nesten er litt godt å høre at andre har det likedan..
Det går seg til, bare vent. Vi har en liten sfo, datteren min er heldig og kjente flere fra før. Vi bekymrer oss for at vi ikke har noen Sfo fra 1. september på grunn av kollektive oppsigelser og diverse. Da blir det nok en overgang for oss i Bergljot-heimen også...
Du skriver så man virkelig får medfølelse for dette skjønne mennesket. :-) Det går seg nok raskt til, man vet jo at de barna er temmelig tilpasningsdyktige. Egentlig vet man det. :-)
Ikke alltid så lett med overganger. Men det ordner seg nok etterhvert!
Å, dette kjenner jeg langt inn i hjerterota. Det vanskeligste for foreldre er når barna ikke finner gode lekekamerater eller holdes utenfor leken. Det blir helt sikkert bedre når skolen starter, dagene på SFO nå kan bli litt lange.
Legg inn en kommentar