Sosial, liten frøken

LilleLou er en bestemt dame som vet å si fra når hun ikke får det som hun vil. I tillegg er hun særdeles sosial. Kombinasjonen kan utgjøre en prøvelse fra ytterdøra og opp til leiligheten.

Vi åpner ytterdøra og går inn i fellesgangen. LilleLou får øye på trappene og klatrer glad opp til første etasje.

Hun stopper foran første leilighet og vil inn.

Ikke akkurat autentisk bilde,

men døra var fin, den..

-Puusi, sier hun, for der bor en katt hun vil hilse på.

-Pusi er ute, prøver jeg idet magen romler etter middag, og jeg trekker jenta videre. Hun småprotesterer, men ser snart dør nummer to.

-Jotein, sier hun og skraper håpefullt på døra.

-Ja, der bor Jostein, svarer jeg.-Men han er borte borte. (i dette øyeblikket gnager sulten etter en lang dag på jobb, så oppfinnsomheten er ikke størst)

Opp trappene til andre etasje. Jammen skal frøkna klore på den tredje døra også.

-Ikke der, men her kan vi gå inn, sier jeg med overdrevent lys og positiv stemme og åpner døra på andre siden av gangen.

Da setter LilleLou i et stort og langt hyl. For inn den døra, nei, dit skal hun ikke. Far sjøl, StoreLou og meg er visst ikke nok selskap.

(Bilder fra flicr.com)