Pratesyke unger

Mine to barn er visst ekte bergensere, eller ramma, som den nordnorske slekta mi kaller det. Det betyr at skravla går i ett.

5-åringen går gjennom dagen med veldig mange "hvorfor". Og har hun ikke noe å melde, så synges det. Konstant.

Snart-2-åringen supplerer med å rope Eisi, Ja! og Babba!(pappa), med et kommanderende tonefall.

Det er ikke til å stikke under en stol at man rett som det er av og til blir en smule svett i ørene.

Men her om dagen fant jeg ut at dette kunne benyttes til det fordelaktige når vi er på handletur.

Når Far sjøl og jeg skal gjøre storinnkjøp på Obs'en(som jo er ganske stort) eller kjøpesenter, og en av oss har glemt mobilen, utstyrer vi oss bare med hver vår unge, og fordeler handleoppdrag. Når vi så skal samle troppene, er det bare å gå etter lyden av ungen den andre er utsyrt med. Funker hver gang.

Ha en fin søndagskveld!