-Så fine blomster du har, sa naboen til StoreLou.
Vi hadde vært på langtur i finværet, og kom tilbake med en kvast med vakre, men tørste engblomster. Den lange turen hadde gjort at noen av blomstene hang faretruende mye med hodet.
-Du skal få noen, proklamerte StoreLou, riktig så gavmildt.
-Kan jeg det, så snilt, utbrøt naboen glad.
-Ja, du skal få de som er døde!
3 kommentarer:
Ha ha, ja, det var jo kjempesnilt;)
vet du, det er så sjelden jeg får blomster at selv visne blomster innebærer en viss stas!
(et hint til jon andreas?)
haha..herlig! og så, så fornuftig!
Legg inn en kommentar