Det pleier å straffe seg..

Det pleier å være sånn med meg at om jeg tenker ufordelaktig om noe, så får jeg dobbelt igjen. Skjønner du hva jeg mener?

Jeg har tidligere delt mine tanker om barnesikring på toalettet . For noe tull, ikke sant?

-Eller?

Det er lørdag. StoreLou og Far sjøl er ute på vift. LilleLou og jeg chill'er i heimen.

Eksempel på chill'ing.

Middagstid for LilleLou. Lørdag samles nødvendigvis ikke vår familie seg rundt spisebordet. For Far sjøl og jeg skal meske oss med noe godt og voksent til kvelds. StoreLou, på sin side, insisterer på grøt. Det liker ikke vesla, så hun må få annet.

Det blir noe enkelt. Noe enkelt jeg bare skal hive istand, mens LilleLou sitter og fråtser i storesøsters leker, med fritt valg på øverste hylle, på hennes rom. Spennende, spennende, det. Jeg tenker at der holdes frøkna det øyeblikket det tar å sette på maten.

Mat i ovn. Men ingen LilleLou på storesøsters rom.

Egne leker er ikke særlig spennende,

andres derimot..

Badedør åpen. Og idet jeg kikker inn, ser LilleLou meg fra midt på baderomsgulvet. Hun strekker hendene mot meg, slik hun gjør når hun har fått kliss på hendene. Som mamma må få vekk, fort fort.

Jeg tror klisset på fingrene hennes er fra en av storesøsters lipglosser. Sutringen antar jeg er for jeg ikke vasker det vekk for nok. Inntil jeg løfter henne opp og får ånden hennes rett i ansiktet. Ånden som lukter av toalett, eller nærmere bestemt godlukt man har i toalettet. En nærmere titt i toalettskålen viser at den blå geleklumpen med godlukt der nede, er kraftig redusert.

Det gikk bra. Jeg prøvde å få ut rester med en klut (ble selvsagt bitt i fingeren igjen) . Litt melk og middag seinere, og traumatisk møte med godlukten i toalettet var glemt. Men jeg må vel innrømme at jeg nå skjønner greia med barnesikring på toalettet..