Mye styr for halvtimes moro

Dagens utflukt gikk ikke til

bobling, som StoreLou først trodde...

Dårlig vær gjorde at vi bestemte oss for innendørsaktiviteter, utenfor heimen. LilleLou trengte imidlertid søvnen sin, så hun skulle først leveres til trilleonkel, på andre siden av byen.

Jeg sto faktisk å vurderte jakka Far sjøl hadde kjøpt til meg i julegave. Men siden vi bare skulle rett inn i bilen, og så inn på et senter, lot jeg sporty look ligge fremfor urban. Det ble skinnjakke.

Utenfor døra møtte regnet meg, men det var uaktuelt å gå opp trappene for å skifte jakke.

-Det er siste gang jeg kjøper klær til deg, kom det snurt fra Far sjøl idet jeg satte meg inn i bilen.-Du bruker aldri noe jeg kjøper til deg. Neste gang får du penger!

-Vi skal jo bare på senter, utbrøt jeg.-Neste gang vi er ute i friluft, kommer jeg  selvfølgelig til å bruke den.

-Ingen andre går i skinnjakke når det regner, fortsatte Far sjøl.-Det ser like teit ut som å iføre seg poncho i regnvær.

 ...Men bowling!

Vi kjørte i stillhet over til den andre siden av byen.

-Eller stillhet og stillhet. Fra baksetet sang StoreLou av full hals:

-Vi skal besøke løvefar og løvemor, trall-la-la-laaa!

Andre siden av byen. Vi treffer Trilleonkel, og Far sjøl tar ut vogna. Noe vesentlig mangler.

-Har du sett regntrekket, spør han.

-Det var i barnehagen sist jeg så det...

-Hmfr..

StoreLou in action



Det er bare å presse seg inn mellom barnesetene, slik at Trilleonkel kan sitte i forsetet. Vi kjører i retning heimen igjen. I voksenstillhet.

-Jeg gikk en tur på bæsjen og hørte skogens ro, da hørte jeg fra bæsjen...

Og da den sangen er fullført:

-Voisi boisi mausi bau! (det er nemlig tullespråk som gjelder om dagen)

-Kan vi ikke heller prate, foreslår Far sjøl.-Hva har du gjort i det siste?

Som man spør, får man svar.

-Jeg har vært med mamma, og pappa, svarer StoreLou og fortsetter syngende:

-Pappa, mamma, pappa, mamma, pappaaaa, mammaaaaa.

Trilleonkel humrer lavt for seg selv.

Det må selvfølgelig bowles i kjole.

Intet annet gjelder enn kjole, klesmessig.

Ankomst heimen. Opp trappene etter regntrekket. Far sjøl kommer raskt tilbake. Uten regntrekk. Jeg springer opp til huset og leter i alle bodene. Nope.

-Vi får kjøpe et nytt et, da, foreslår jeg.

Avgårde til babyutstyrsbutikk. 250 sure kroner seinere, men med et regntrekk rikere, kan endelig trøtt og lei LilleLou legges i vogna og vinkes farvel til.

-Ojja-babbelo-moou, gaules det iherdig fra baksetet.

Ti minutters tullespråksynging seinere, er vi framme. Men forsinkelsene våre gjør at det første som møter oss på bowlingen, er en laang kø. Vi bestemmer oss for å slå ihjel litt tid og handle først.

Køen har riktignok forsvunnet når vi en halv time seinere kommer tilbake, men det er allikevel en halvtimes ventetid. Det er ikke snakk om å gi seg nå.

Vi finner frem passende, men slitte bowlingsko, og setter oss for å vente. Tida snegler seg av gårde. 

Endelig er det vår tur. 

-Vi har banen en halvtime, sier Far sjøl.

Hm, hvordan løser jeg dette?

StoreLou koste seg og kastet bowlingballer som om hun ikke hadde gjort annet før. Ja, det var så moro at hun glemte å tullesynge. Men halvtimen gikk fort.

Snart satt vi igjen i bilen, denne gangen på vei hjem.

-Goya, bouueh, ma, kaka, sjøefoooooooooooo! 

Ha en fin lørdagskveld!