onsdag 28. april 2010

Den lange togturen

Vi er på tur hjem fra besteforeldre. I disse askefaste tider, er toget sikrest, derfor har vi seks timer foran oss på Bergensbanen.

0848:
Vi entrer toget og familievogna. Det første som møter oss
der, er den store stillheten. Tre andre mødre med
barna sine. To under året som sover, og en 2-åring med
med smokken i munnen, som leker stille sammen med mammaen sin.


0849:
 -Mamma, jeg vil ha pølse, proklamerer StoreLou.
 -Nå må vi først kle av oss først, så skal vi spise, sier mamma.
 -Vææææææææeh, hyler LilleLou.


0851:
Ytterklærne er av, og vi er nogenlunde  så klar man kan
bli for 6 timer med tog, sammen med to små.
     
-Mamma, mamma, vil ha pølse nå, roper StoreLou.
-Men, vi har jo med kjøttboller. Vil du ikke heller ha det,
spør mamma.
-Nei, pølse!
-Vææææææææææææh, hyler LilleLou.
-Du får spise kjøttbollene, man spiser ikke pølse til frokost, formaner stressa-mamma.
(-og heller ikke kjøttboller, tenker nok du..?)

Posen med kjøttbollene blir gravd frem fra veska med 1000
ting i, sannelig ikke lett å finne den blant alt annet "overlevelsesutstyr". Posen blir åpnet, og  
kjøttbollene avvist.


0852:
-Mamma, vil se film!
-Skal vi spørre om togpersonalet vil sette på en for deg inne på lekerommet?
-Nei, vil se på lille-tv!

(Headsettet er selvfølgelig gjenglemt, og mamma føler at vi har bråkt nok for en stund. De andre tre ungene i vogna er selvfølgelig stille som mus)

-Da må du sette deg på setet foran oss, sier jeg.
-Vil sitte med deg, svarer StoreLou.
-Vææææææeh, hyler LilleLou.

Mamma har imidlertid planer om å legge LilleLou i setet til StoreLou. Da må bestikkelser til.

(StoreLou med en form for bestikkelser)

-Du får rosiner om du sitter foran, lokker Bestikkelses-mamma.
-Væææææææææææææeh, roper LilleLou.
      
Som sagt som gjort. StoreLou setter seg på setet foran, med DVD-spilleren og en liten eske rosiner. LilleLou vil ikke leke på setet til StoreLou, men hyler. Mamma fisker frem druene. Det blir rolig.


09.30:
Druene er spist.

-Vææææææææææeh, hyler LilleLou.

Mamma fisker frem fruktmosen. I familievogna sover ennå to små babyer og den tredje har ennå ikke gitt lyd fra seg.

                                          

09.45:
Fruktmosen og rosinene er oppspist, det er tomt for LilleLous kosemat.

-Mamma, vil lese prinsesseblad med deg, roper StoreLou.
-Væææææææææææææeh, hyler LilleLou.
-Kan du ikke gjøre oppgavene selv, sier monster-mamma til sin eldste mens hun prøver å roe den minste.
      
Minuttene tikker sakte avgårde. StoreLou vil gjøre ting med mamma, LilleLou hyler og mamma svetter og bekymrer seg over hva de andre mødrene tenker.

10.45:
Som ved et mirakel sovner LilleLou etter intens risting i vogna. Flinke-mamma setter seg ned med StoreLou og leser prinsesseblad.


11.30:
 -Væææææææeh, hyler LilleLou.

Tre andre unger sover søtt i vognene sine mens mødrene leser hver sin bok.

Vi går alle tre inn på lekerommet. LilleLou får trille på
gulvet. Det er hun såre fornøyd med  for en stakket stund.

11.45:
Mamma synger en kilesang, og veksler mellom å kile Store-og LilleLou.

                                        "En liten krabbe det er jeg, nå kommer jeg og kiler deg" 
                           
12.00: 
Vi går i restaurantvogna for å spise lunch. Utrolig nok er
det ledig plass, togpersonellet er særdeles hyggelige og
stemningen er god. Mamma blander ut grøt til vesla og begynner matingen.

-Vææææææææææeh, hyler LilleLou.

De andre i restaurantvogna snur seg og stirrer på oss.

12.20:
 Etter flere mislykkede forsøk på mating, må jeg kapitulere og ta med ungene tilbake til familievogna.

                                          (Når LilleLou ikke vil spise, pruster hun!)


Prøver å legge LilleLou igjen. Hun hyler, så for å ikke vekke de andre barna, må mor bære.

-Mamma, vil leke sånn som med tante(Kims lek), sier StoreLou.
      
-Du må vente, må bare roe LilleLou, forklarer mamma.
   
-Væææææææææeh, hyler LilleLou.

Typisk at jeg har både 1. og 2.plassen hva angår urolige barn her i vogna, tenker synes-synd-på-meg-mamma.


12.45:
Vi går inn i lekevogna alle tre. LilleLou triller på gulvet mens StoreLou og jeg ser film. Det går bra en god stund. Etterhvert må jeg ta opp LilleLou og synge for henne. StoreLou vil være med, og krabber  opp på fanget. Da setter vesla i med tåkeluren igjen.

13.30:
 Jeg tar med LilleLou ut av lekevogna og gir henne melk på plassen vår.

13.32:
-Mamma, roper StoreLou fra døråpningen til lekevogna.
-Jeg mater LilleLou, roper jeg lavt tilbake.(Tre små sover jo enda)
-Mamma, kom, jeg vil ikke være alene, roper StoreLou.
    
Jeg prøver å ignorere ropinga og kjenner den dårlige samvittigheten vokse. Skikkelig artig å være på tur med mamma, liksom.
      
-MAMMA! brøler StoreLou.
-Hysj, ropehvisker kan-ikke-være-to-steder-mamma.
-Mamma, du er dum, roper StoreLou tilbake.

Var det sånn StoreLou følte det, mon tro?

13.45:
Prøver å legge en trøtt LilleLou i vogna. I sidevogna har
2-åring våknet. Han ligger rolig og gir ikke lyd fra seg.

14.00:  
Kapitulerer soveprosjektet. All verdens rugging hjelper ikke. Ryggen er vond etter å ha stått bøyd over vogna. 2-åring ligger ennå rolig i vogna sin.

-Mamma, vil ha potetgull, sier StoreLou. Hun har kommet tilbake på plassen sin.
      
-Nei, nå er vi jo snart fremme, svarer mamma.
      
-Væææææææeh, hyler LilleLou.

14.15:
StoreLou er storlei av alt som heter togtur. Hun hopper 
opp og ned i setet, bakovervendt mot dama i som sitter bak oss

                                                    Eksempel på unge som er høyt og lavt.
14.17: 
Mamma er lei av togtur og fantaserer om øl på pub uten barn.

14.18:
Når øl ikke kan inntas, får tirsdag være tirsdag.

-StoreLou, kom så går vi og kjøper potetgull, sier mamma.
-Jeg vil ha den grønne, svarer StoreLou.
-Vææææææææeh, hyler LilleLou.
-Vi skal ha den grønne OG den røde, nærmest roper mamma.

Vi entrer restaurantvogna, og kjøper potetgull og drikke. StoreLou vil sitte der, men mamma må forklare at LilleLou gråter
sånn at det kan vi nok ikke. Togpersonalet sier oppmuntrende
at mange barn får dotter i ørene når toget kjører ned fra fjellet. Mamma tenker syrlig at vi har vel ikke holdt på med
å kjøre ned fra fjellet i seks timer.

14.40:
Potetgull er spist på plassene våre. LilleLou har fått ligge uten bukse. Såre fornøyd.

                                           Sånn kan noen ha det på lang togtur.


14.50: Ankomst Bergen. Endelig! Om det blir en neste gang, blir det fly! 

(Bildene er hentet fra nsb.no, esalen.wordpress.com, wallcoo.net, dreamstime.com)
      

      




 
    

4 kommentarer:

Hello Baby Lou sa...

Oppsettet så ikke slik ut da jeg skrev innlegget, men da det ble publisert, ble alle setningene satt opp hulter til bulter. Irriterende.

Pia sa...

He he, artig! Å lese, altså, sikkert ikke så artig for deg... Har tatt Bergensbanen et par ganger, dte blir lange timer ja. Og mye løfting, lesing, tulling og svetting.

Lemi sa...

jaa.. sånn kan d gå.. minnes vaagt(les:helt tydelig) en 24 timers togtur fra stockholm t narvik i sommer, nygravert og kvalm, i sovevogn me to ville gærninga som hoppe fra ene sia t den andre store dela av turen og mase KUN på mamma, pappa e flink å lukke øran..... ALDRI MER!! d sei æ bare....

Camilla Simone sa...

kjenner jeg blir svett, men samtidig er det jo akkurat sånn det er å være mamma. Er det ikke?

Å nå, ut å måkke snø.