The smalltaker

Er det noe LilleLou digger
er det å snakke med folk. 

Idet hun

krysser dørstokken,

blir hun dronningen

av smalltalk.

På jakt etter nye samtalepartnere.

Hun stopper opp

for å prate med alle

naboene.

Idet vi går nedover mot bussen,

stopper hun opp og smalltalker
med den eldre mannen

på benken.

Til de som står på bussholdeplassen.

Bussjåføren.

Busspassasjerene.

Folk på gaten.

(Særlig de med hunder.)

Dama som jobber i butikken.

Kundene.

Hun forteller at hun
skal få is,
nevner StoreLou, pappa, mamma eller Chacko
(besteforeldrenes hund)

Og siden hun til tider
trenger tolk
og aldri har vett
til å avslutte samtalen,
blir det endel smalltalk på
moren også.

                         På en varm junidag

bestemte vi oss for å dra og bade

på stranda.

Vi parkerte bilen

og tuslet nedover

mot vannet.

-Kom skal vi bade,

sa jeg.

LilleLou ropte

entusiastisk "ja!!!!"

og styrtet nedover

bakken.

Av alle menneskene

som var på stranda den dagen,

valgte hun selvfølgelig ut

den single mannen

med minst speedo.

-Bade, ropte hun glad til ham

og veivet med armene.

Mannen reagerte ikke først,

fortsatte i horisontalen

med nesen vendt mot sola.

      

Eksempel på speedo, om noen skulle lure..

LilleLou var imidlertid ikke den

som lot seg avvise så lett.

-Bade! Bade! Bade!

Værså snill, la LilleLou gå derfra,

manet jeg,

men, neida.

Nå hadde Herr-altforliten-Speedo

satt seg opp mens

Lillelou sto og viftet med armene.

Det gikk i bade, StoreLou og mamma

om hverandre,

og da mannen begynte å titte

seg rundt for å se hvem som var med

den pratesyke frøkna,

måtte jeg kapitulere

og ta speedoen

i nærmere øyesyn.

-Er du en smalltalker?