tirsdag 31. januar 2012

En teddy til besvær


-Mamma, se hvem som skal være med oss hjem, sa StoreLou glad
da jeg hentet henne fra SFO denne fredagen.

Og se,
Under armen holdt hun
klassens kosebamse, Teddy.
Han skulle altså bli med oss hjem
og vi skulle lage opplevelseshelg
og skrive så festlig om dette i Teddys bok etterpå.

Men det var ikke tanken på å være
underholdningsansvarlig for en liten, brun bamse som
gjorde meg skeptisk.
Ei eller å skrive med en morsom penn i boken.

Det var Teddys outfit.
Rosa, fjong hjemmeheklet lue
og fargerike ullsokker hadde
tidligere kreative supermammaer ordnet.

Og det var ikke kreativitetspresset som bekymret meg
der jeg tittet ned på den brune sjarmøren.
Det var det faktum at Teddy skulle returneres
i samme stand som han kom; 
iført alle  de hjemmelagde plaggene.

Med flyttekaos og verdens mest klåfingrete lillesøster i hus,
kunne det vise seg å bli...
riktig så spennende.

Det startet jo fint.


Teddy fikk omelett til frokost
og fikk til og med
spise med den fjonge luen på.

Deretter ble Teddy litt glemt,
StoreLou styrte med sitt
og bamsen satt alene igjen på kjøkkenbordet.
Inntil jeg kom på
at her måtte man lage litt å skrive hjem om,
altså til klassen.


Så vi pyntet pepperkaker
med festlig farvet glasur og kakepynt på,
en bytur hostet vi opp sånn på rappen
(glemte å ta bilder derfra),
og alt var såre vel.

Søndagen var vi bedt i barnebursdag
og litt lur og føre var
klarte jeg å overtale Teddy
til å stille uten luen.

Luen ble lagt på spisebordet i heimen
også dro vi i bursdag og
 mesket oss med kaker og jubel.

Det ble kveld,
ungene lagt og sovnet.
Stillheten senket seg,
Far sjøl og jeg med beina på bordet.
Voksentid, endelig.

Liflig tv-underholdning ble avbrutt
av brekningslyder
fra soverommet.
Og så var huset
fyllt med omgangssyke.

Og det var jammen
mye som måtte kastes til vask.
Nattøy og sengetøy,
 foreldretøy og stuepledd.
Ja, noe havnet også i søpla.

Eksempel på festlig,
heklet lue.

Dagen etter ble jentungen hjemme fra skolen,
og det var først da hun begynte
å komme seg på ettermiddagen
at det slo meg
at noe manglet.
Teddys rosa, hjemmeheklede lue..

Og vi lette...
og lette..
og lette...

Men den var som sunket i jorden.
Og med kaoset kvelden i forveien
kunne luen for alt jeg visste
være på vei til
søppelfyllinga.

Hekle lue kunne jeg ikke
så det var bare en mulighet;
Teddy måtte returneres lueløs.

I og med at StoreLou går på skole
der jeg jobber,
var akkurat den biten
ekstra ergelig.
Her har man
nøysommelig prøvd
 å bygge opp imaget
på jobb som ordensmenneske
så kommer en lekebjørn
og ødelegger alt
iløpet av en skarve helg.

Men det kunne vel vært verre.
Selveste Teddy kunne jo
ha forsvunnet.

Ps: To uker etter at klassebamsen besøkte oss,
dukket luen opp i en veske.







5 kommentarer:

Whitebite sa...

haha,digger dette innlegget.
en opplevelsesrik helg kan vi vel si at det var...?

Bling - our elf on the shelf sa...

Tihihi, ja sånn kan det gå :)
Teddy hadde det ikke kjedelig da, og det er jo det viktigste :)

Klem

Marianne sa...

Hehe :) det var virkelig en teddybjørn til besvær, ja!

Frihet sa...

Hehehe ja slike bamer er svært krevende!! Egentlig nokså mye styr for en liten kar......
Bra dere er friske igjen!!

Fin kveld :)

Elin sa...

Hehe, herlig. Kom hoppende fra dagens innlegg.