onsdag 21. september 2011

På husjakt

Det å finne et nytt hjem har vist seg å ta mye lengre tid enn forventet. Vi begynte så smått å titte på aktuelle, nye krypinn i februar, og intensiverte jakten etter sommerferien. Et utall visninger seinere er status ennå "på jakt". For mitt vedkommende; på desperat jakt.

Noe av grunnen til sendrektigheten kan imidlertid være det faktum at Far sjøl og jeg har totalt forskjellige når vi går på visning.

Han skeptisk og forsiktig. Jeg impulsiv og overivrig etter få flyttet.

Bilde fra ub.uit.no

-Vi tar'n, vi tar'n, roper jeg entusiastisk til Far sjøl idet vi skrider over dørstokken på rekkehuset.

Far sjøl sender meg knapt et blikk, og jeg innser at med min positivitet til objektet, kan skyte boligprisen til værs. Så jeg begynner istedet å gjøre det motsatte. Snakke høylydt om hvorfor rekkehuset ikke er aktuelt.

-Usj,et måls hage? Altfor lite!

Og

-Hvite vegger overalt? Det var vel ikke noe særlig?

Jeg blunker til Far sjøl og fortsetter å finne feil og mangler.
Far sjøl, på sin side, vandrer rolig rundt, stiller spørsmål til mekleren og åpner sikringsskapet.

Når visningen er over, kan jeg ikke komme fort nok ut av huset og på tomannshånd med mannen min.

-Vi tar det, roper jeg glad.-Det er perfekt, akkurat det vi ser etter!

Far sjøl er imidlertid meget skeptisk.

-Det var litt lavt under taket enkelte steder, påpeker han.

Og

-Litt mange trapper opp til huset.

Bilde fra hypevilla.com

En visning seinere.

Et oppussingsobjekt. Akkurat i det området vi ønsker, nærme skolen og med fin hage. Men mye må gjøres inne i huset.

-Vi tar det, vi tar det, roper jeg med villskap i stemmen idet vi entrer hagen.

Far sjøl ser knapt på meg, rusler inn i huset med nesa i prospektet.

Noen andre som er på boligjakt kommer til, og jeg tenker at de skal jeg jaggu jage vekk.

-Nei og nei, her må det pusses opp, oi'er jeg med utestemme.

og

-For et lite kott!

Bilde fra boligpluss.no

Jeg klager høyt, men møbelerer alleredet huset i tankene. Mye oppussing er intet hinder for denne dama, nei!

Etter visningen kan jeg ikke vente med å få Far sjøl på tomannshånd.

-Vi tar det, selsagt, roper jeg ivrig.-Det er drømmehuset, helt perfekt!

-Det var ganske mye å gjøre der, og verken du eller jeg aner hva all oppussingen faktisk vil komme på, svarer Far sjøl ,irriterende snusfornuftig.

-Sssss, svarer jeg.-Når andre klarer det, gjør vel vi også?

-Og så må det dreneres, og badet flyttes, og igrunnen er det et rom for lite. Min makker er overhodet ikke imponert.


Bilde fra poetichome.com

Og sånn fortsetter visningene. Jeg klar for å flytte inn hver gang vi titter på noe, mens Far sjøl holder lommeboka lukket.

Og det har faktisk hendt at mannens argumenter har falt i fisk. Men da serverte han kronargumentet:

-Jeg fikk en dårlig magefølelse...

Nuvel, det ordner seg vel. Forhåpentligvis før ungene blir voksne og flytter ut.

HA EN KNAKENDE FIN ONSDAGSKVELD!

5 kommentarer:

Ann-Kristin sa...

Det er kjempevanskelig å finne hus, også finner ein jo ALDRI draumehuset (med mindre ein kan spytte ut 6 mill da). Eg ville også kjøpe alt, begge gongane vi såg, og eg må innrømme at det er vel eg som har argumentert hardast før vi bestemte oss for å kjøpe også. "Litt mange trapper", "dårleg romløysing" - ja de gutta finner på det meste:) Lykke til med husfinning!!

Dragemamma sa...

Visninger er bare såååå kjedelig! Og flytting... Men jeg kjenner den følelsen der du allerede innreder før kjøpet er i boks ja! Lykke til på letingen!!

Whitebite sa...

haha, beste innlegget!
(oops, ikke meningen å le av slike seriøse saker, sorry)

det ordner seg nok.
og dere finner det ideelle huset.
(hvis du bare går alene på neste visning, haha!)

3brosejenter sa...

Heldig er dere som skal flytte i hus. Tror jeg hadde vært akkurat som deg på visning. Du skal se at ventetiden blir verdt det, huse deres står sikkert bare der å venter på dere.

God helg

Vibeke / Mammas Hus sa...

Synes jeg ser deg! HAHAHAH!

Lykke til i jakten :D