Ryddedilla

StoreLou har en ryddeglad venninne. Når hun kommer på besøk, endevender hun 5-åringens rom og tar en skikkelig shining.
Gardiner knytes opp, gjestesengen med ørten kosedyr endevendes og omstables, dukkehus tømmes for møbler og stæsj (disse havner i en eske) og støv tørkes i hyller og på nattbord.

Ryddesysselet er forsåvidt helt greit. Det kan alltid trenges litt ryddings på StoreLou sitt rom. Jeg slenger meg på sofaen med pc'en på fanget. Her skal det slappes av mens ungene har annet å foreta seg!

-Se hva jeg fant på StoreLous rom, sier venninnen. Hun har kommet inn i stuen og holder opp nattkjolen til rommets eier. Den er kun sovet i en natt. Planen var at den skulle til pers en gang til før den havnet i skittentøyskurven. Men det tør jeg ikke si til ryddepiken.

-Nei, har du sett, utbryter jeg, liksom overrasket.-Lå den der?

Den havner i skittentøyskurven.

Idet venninnen strener tilbake for å fortsette ryddingen, slår det meg at stuen trenger litt shining den også. Gårsdagens aviser på bordet, en genser slengt over en stol, leker på gulvet, hva kan vel ikke den lille, ryddige venninnen berette om heimen vår, når hun kommer hjem?

Jeg har ikke før tenkt tanken før hun står foran meg igjen.

-Se hva jeg fant nå, da!

Hun holder frem en lilla genser som StoreLou har brukt et par timer, og som jeg hadde tenkt hun kunne bruke noen timer til.

-Nei, du finner jammen mye rart, altså, sier jeg, liksom forbauset, og vips har den lilla genseren havnet i skittentøyskurven den også.

Idet jenta går ut på barnerommet igjen, slår det meg at i gangen flyter det. Jeg skynder meg å rydde vekk villfarne sko og jakker.

-En penn, sier noen bak meg.

Jeg snur meg og har ikke hjerte til å si at pennen bruker StoreLou og jeg hver kveld til å krysse av hvilken dag vi har kommet til på kalenderen. Jeg tar pennen og legger den i et skap i stuen.

Kjøkkenbenken vaskes og gulvet kostes. Jeg går inn på soverommet vårt, hiver på sengeteppe og begynner å brette klær.

-Også disse. Hun rekker meg en avis om dyreparken i Kristiansand og en bok. De passer tydeligvis ikke inn på et barnerom, så de havner under stuebordet.

Jeg kjenner sofaen rope og er lei av å rydde og lukker soveromsdøra idet jeg går ut i gangen og inn på StoreLou sitt rom.

-Nei, så ryddig og fint det var blitt her, da, sier jeg og slår hendene sammen.-Dere fortjener jammen en ryddepremie, lokker jeg.-Is?

Og etter det ble det heldigvis ti minutter i horisontalen for en litt makelig mamma.


(bilder fra explodingdog.com, somewheresouthern.wordpress, allposters.com