Sneakers vs høyhælte sko

Sliten småbarnsmor får et par alenetimer.
Hun finner ut at ny vårgarderobe er tingen.
Idet hun skal til å gå ut døra,
tenker hun at
vel føler man seg som sliten småbarnsmor,
men man trenger vel ikke se sånn ut?
Behagelige sneakers byttes derfor ut med skoletter med hæl.

Klikk klakk, klikk klakk bortover brostein.

Allerede før første butikk er inntatt,
angrer småbarnsmora på forfengeligheten og skolettene  med høye hæler.

Mange butikker seinere observerer hun i et butikkvindu
at det første som synes der hun kommer bortover gata
er knærne.
Vonde sko, vonde bein, bøy i knærne.
Ikke særlig fjongt.

Jakten på fin overdel
blir til buksejakt.
Da må man nemlig ta av skoene i prøverommet.
Lurt og helt nødvendig,
når man går i altfor høyhælte sko.

Det er godtvondt å ta av skoene,
og akk, så altfor kort tid
før de må på igjen,
og man må traske ut av butikken, bortover brostein,
med knærne først.

Man kunne selvsagt satt seg på cafe',
hvilt føttene, de med skoletter med altfor høy hæl.
Men
man kan jo ikke komme tomhendt fra aleneshopping.
Så det jaktes
på noe,
noe verdt vonde føtter.

Mange butikker(og sikkert kilometre seinere)
er man en bukse rikere
og kan endelig vende nesa hjem.

Lure sko på shopping

I altfor høyhælte sko
ser nok sliten småbarnsmor
akkurat ut som sliten småbarnsmor.

Hjemme blir altfor høyhælte skoletter ristet av føttene
og parkert på loftet.
Der skal de stå lenge.

(Bilder fra blog.wbou.de og converse-equals-love.deviantart.com)