torsdag 30. desember 2010

5 år!

For 5 år siden var jula spesiell for Far sjøl og meg. Vi ventet nemlig nytt familemedlem, terminen var satt til 23. desember.

Siden dagen har vært feiret både en og to ganger før,
ble det en enkel feiring på selve dagen.
Da hadde det vært så mye feiring av 5-årsdag,
at StoreLou trodde hun ble 6 år..
Men julaften kom og gikk uten at noe skjedde. Dagene var lange, kveldene fulle av håp om at "kanskje inatt". Men nei, ingenting skjedde.

Far sjøl og jeg rakk å pløye gjennom hele første sesong av Lost (og for en sesong!), uten at noe nurk hadde meldt sin ankomst.

Så på kvelden den 28. desember, midt i en episode av The Simpson's, gikk vannet. Klokka var 22.30, og jeg tror vi klarte å se en episode til, maks to, før vi suste av gårde til Haukeland Sykehus.

Riene som hadde startet opp, forsvant idet vi ankom sykehuset, og på morgenkvisten måtte to skuffede personer vende hjem igjen. Avtalen var å komme tilbake samme kveld.

StoreLou og kompis pynter kaka.


Slappe av hjemme, som jordmødrene så fint hadde kalt det, ble det så som så med. Riene økte på, sakte, men var så tilstedeværende at det ikke ble noen soving.

Åtte var vi tilbake på fødeavdelingen. Ingen åpning å skryte av, men vi fikk heldigvis bli. Fikk karbad og akupunktur for å få fart på sakene.

-Og jeg skal si de nålene gjorde susen! Og nå fikk jeg erfare hva en skikkelig rie var. Au!

-Pust, formante jordmoren, men det var lettere sagt enn gjort. (hm, var da var det noe i Hollywood-fødselsfremstilling med pusting, allikevel.)

Au ble til dobbeltau.

5-åring tar gaven nærmere isyn.


Da klokka var tre på natta, måtte jeg kapitulere. Det ble epidural. Jeg var utslitt og måtte slappe av, før det var på'n igjen.

Klokka sju hadde jeg gitt opp.Jeg ville hjem, så kunne babyen bare bli der inne.-Værsågod bli, din stabeis, tenkte jeg. Det var da Far sjøl tok over.-Dette klarer du, ropte han oppmuntrende mellom riene og la en kald klut på panna mi.-Og da riene kom:-PREEESS!
Klokka åtte ringte svigermor sykehuset og lurte på hva i all verden de holdt på med som ikke kunne få ut ungen.

Klokka ni hadde jordmødrene bestemt at naturmetoden fikk en halv time til. Etter det ble det tang. Men det slapp vi heldigvis.


Klokka 09.40 kom verdens skjønneste frøken til verden. 4190 tung og 50 lang. Masse hår hadde vesla, så hun fikk sløyfe i håret av jordmødrene.

Både mor og barn bærer preg av at det gikk
34 timer fra vannet gikk og riene startet til fødselen
var et faktum. Her slapper vi av
på Barselhotellet på Haukeland Sykehus.

Gratulerer med dagen, lille, store venn!

5 kommentarer:

Camulen sa...

Gratulerer til en skjønn stor jente! Det er noe spesielt med desemberbarn. Min egen førstemann kom 4.desember, og aldri har julen vært så full av forventninger og julestemning som det året! Kos dere og nyt fortsatt julen! Klem

Flohbock sa...

Happy new Year!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Gratulerer så mye med den store jenta! Og Godt nyttår!!!

KRISTIN - Vingesus og Julebrus sa...

Gratulerer til dere med 5-åring i hus!! Stor, fin jente!

Ha en flott feiring av kvelden i kveld. Ser frem til å følge deg også i 2011! Godt nytt år til deg og dine!! Klem!

Siw Aina sa...

Gratulerer med 5 åringen :)
Takk for at du delte fødselshistorien din med oss, jeg synes slike historier er de best. Gåsehud fikk jeg. Godt dere slapp tang. Jeg kjenner en som ble tatt med tang, han har merkelig form på hodet den dag i dag, 28 år etter *fnis*

Desuten ser du uforskammet bra ut etter den 36 timer lange fødselen din. Min varte ikke halvparten så lenge, og jeg så ikke halvparten så godt ut. Sånn er det med den saken.

GODT NYTT ÅR :)