mandag 13. september 2010

En ny verden

Det har da sine fordeler
å ha et makelig barn,
tenkte jeg for noen måneder siden.

LilleLou hverken krabbet eller gikk.
Hun satt fornøyd på lekematta
eller ålte seg aller nådigst
inn på storesøsters rom.

-Bare sjekker om vi har noe til middag, mamma!

Ja, jeg humret godt for meg selv
da jeg kom over barnesikringer.
Toalettlås, liksom?
-Hvor vilter måtte ikke ungen være
før man trengte en sånn?

Hm, her var det jammen mye snadder!
(harde rester som detter ned fra ovnen er jammen yummy..)

Men min unge, håpefulle fant ut,
at istedetfor å begynne og krafse
sånn litt etter litt,
så våknet hun en dag
og var en skikkelig utforsker!

-Eller hva med middagsrester?

En liten, yndig potteplante
hadde fått stå ifred på bordet.
Den hadde stått i månedsvis
uten at hun hadde gjort tegn
på å ville ha den.
Med helt plutselig,
og i et lite øyeblikks uoppmerksomhet
hadde hun gnafset i seg noen bladbiter.
Vi ringte giftsentralen,
men heldigvis;
det var en ufarlig plante.

Den nye stolen har åpnet en ny verden..

Så nå løper vi etter henne
og roper "usj og æsj".
Kosteskaft tres mellom skuffehåndtak
og det er vel ikke lenge til
vi må gå til anskaffelse av en toalettlås.


-Og når hun ikke  får tak i
det hun vil ha,
fremvises dette misfornøyde blikket.
Da hender det nemlig rett som det er,


at man får tilgang på
herlighetene allikevel!

4 kommentarer:

Lemi sa...

hehe søta.. sånn blir d ve her og etterhvert ;)
har faktisk d herlige vognposestoffet i blått og, og har tenkt å sy herlige smekker av restene av d gule ;)

Bling - our elf on the shelf sa...

Hehehe, for en aktiv lite søtnos :)
De to gamleste her er har vært så bedagelige unger som ikke har pillet, klådd og klatret særlig mye. Jeg frykter jeg får det igjen som bare det med nr 3. Og vi har en nevø på alder med Lille Lou, for å si det slik, vi kan ikke sitte ned i 5 minutter sammehnegende når han er på besøk *svett*
Å jo du, jeg trenger "lykke til", så takk skal du ha :))

Pia sa...

He he, her og rotes det og alt dras utover....

Catrine sa...

Hehe, herlig!
Og veldig kjent!
Jeg prøver å se litt stort på det og tenke at det tross alt bare er en liten periode! ;)