En jordbærstang tilbegjær

Det var lørdag på landet og en lykkens dag for StoreLou. Lørdag er jo, som i hvert fall de fleste med barn er fullstendig klar over, dagen for godteri.

Så StoreLou og far sjøl hev seg i båten og suste inn til butikken. De kom tilbake med en pose smågodt til StoreLou og (hurra!) noen lakrisstenger til mor sjøl. Sukkerhungeren hadde allerede meldt seg denne formiddagen, så godisen var ikke før kommet i hus, før mor sjøl snek seg unna og smugspiste en rød, lekker jordbærstang.

I mangel på bilde av jordbærstang

får naturelle jordbær duge.

Men du skjønner tegninga, mmm?

Noen timer seinere dro StoreLou og far sjøl på fisketur. Jentungen fikk ha med seg posen med lørdagsgodt, og det var jo stas der og da.

Men da Barne-tv opprant, var det ikke like stilig at godteposen var oppspist.-Inntil jenta med elefantminnet kom på at hun hadde jo mere lørdagsgodt igjen.

-Mamma, jeg har jo ikke spist jordbærstangen min, lyste hun opp.

DU har ikke spist, nei, men det har visst JEG, tenkte mor sjøl med skrekk og gru.-Hvilken mor spiser opp ungens godteri?

-Jeg har spist den opp, måtte jeg hviske til far sjøl idet jeg så inn i StoreLous forventingsfulle øyne.

For å gjøre en lang historie kort; far sjøl måtte tynget fortelle om hvor den røde, lekre jordbærstangen hadde tatt veien.-Og det ble tårer og tenners gnissel.-Og løfter om å kjøpe ny stang snarest imorgen. Heldigvis fikk far sjøl fisket frem noen saltstenger.

Ja, vi har i 4 1/2 år lært ungen hvor viktig det er å dele, og for et øyeblikks nytelse, har mor sjøl sablet ned den lærdommen. Gjør som mamma, snik deg unna og spis hele selv, vennen.

(Bilder fra carlsbadstrawberrycompany.com og fuffer.wordpress.com)