Tidstyvene

En av mine favorittbøker er Michael Endes "Momo-Eller kampen om tiden". (1973) Det er en barnebok, eller som forfatteren selv sa, for barn mellom 2 og 80 år.

Boka handler om den lille jenta Momo, som kjemper mot mennene fra tidssparekassen, eller the grey gentlemen, som de omtales som i boka. The grey gentlemen overtaler stadig flere mennesker i den lille byen til å opprette en konto i tidssparerkassen for sparing av tid. Til slutt har ingen av Momos venner tid til å være sammen med henne. Noe må gjøres.

Boka er kjempeaktuell idag hvor folk har det travelt med å pleie familien, karrieren, venner, helsa, hobbyene og heimen. Og for å rekke over dette, har noen mennesker blitt tidstyver.

Det finnes dessverre tidstyver overalt, i familien, blant venner, kollegaer og andre. Mennesker som i sin egen opptatthet stjeler av andres like dyrebare tid. Hvem kjenner seg for eksempel ikke igjen i følgende situasjon:

Du har en avtale med noen til et visst klokkeslett. Plutselig oppdager du at du har knapt med tid, og for å rekke dit i tide, hiver deg rundt, og tar kanskje en taxi for å komme frem i tide. Du ankommer svett og stresset, også dukker ikke "daten" din opp før en stund etter.

Det er selvfølgelig ofte gode grunner for å komme for sent til en avtale og noe uforutsett kan ha skjedd, men noen mennesker er notorisk forsinket, uten tanke for at de stjeler andres tid, der de pliktoppfyllende står og venter...og venter...og venter.

 

For et par år siden var det en sak på nyhetene om en skole i Bergen, hvor det ikke ble 17.maifeiring, da foreldrene ikke gadd å stille opp. En snill naboskole kom dem til unnsetning og inviterte like godt til 17.maifeiring hos dem.-Og i første rekke sto sikkert noen av de "travle" foreldrene da bordet var dekket og bollene på bordet.

-Og igjen, jeg har full forståelse for at alle ikke kan delta. Men så mange foreldrene på et trinn at feiringen måtte avlyses? Det er en form for tidstyveri å la andre stå for dugnaden.

 

For en tid tilbake var det en reportasje i Dagbladet om at dugnadsånden var iferd med å forsvinne. Klubben Drafn fra Drammen hadde måttet avvikle sine aldersbestemte lag grunnet manglende foreldreinnsats.

Et påtenkt barneskolejubeleum for min klasse ble også avlyst da ingen meldte seg frivillig til å hjelpe ildsjelen som ville arrangere jubileet.

Det er liksom greit å komme nyfrisert og nylakkert til en tilstelning når alt er klart, det har folk tid til, men å hjelpe til? Nei, det har man ikke tid til.

I StoreLous forrige barnehage skulle det velges ny foreldrerepresentant. Vedkommende skulle stille opp på hele to møter iløpet av et år, med en varighet på 1-1,5 timer. Noen spurte om en spesifik far ville melde seg frivillig, hvorpå vedkommende repliserte:

-Nei, JEG har ikke tid. Altså, dere har det sikkert travelt og sånn, men JEG har VIRKELIG mye å gjøre!

Det hører også med til historien at denne samme, virkelig travle faren på  det samme foreldremøtet lurte på hvilke dager han kunne komme i barnehagen for å se hvordan sønnen hadde det der... Det hadde han nemlig tid til.

 

-Og det er vel kanskje der det ligger. Mange anser seg for å være så travle mennesker, og sin tid så verdifull at de synes det er helt greit om andre gjør unna fellesarbeidet, hvis de nå allikevel er så dumme å melde seg frivillig..

(Bildene er illustrasjoner fra boka "Momo" og er hentet fra ijb.de, images.elfwood.com, aski.org, media.photobucket.com og imgoz.blogcu.com)