Hjemkomst fra sykehuset.
Det er rart å tenke på at for 11 måneder siden
gikk man rundt og ventet på
at en liten frøken skulle komme til verden.
Det første året til Lillelou har gått så fort.
4 tenner og flere i anmars.
Nå har vi en frøken som roper og tullehoster
for å kommunisere med oss.
Og som endelig har skjønt vitsen med å stå.
Det er kjempemorsomt å klappe.
Baba-, mama-, lala-, papa- og vavalydene
som mor ventet og ventet på.,
har endelig ankommet Lillelous vokabular.
Nå veier hun 7650 gram og er 72 cm lang.
Elsker å rive i ledninger,
samt VG's sportsbilag.
Ikke helt enig i den dommeravgjørelsen, gitt.
Ler høyt når vi High Five'r.
Digger å sitte i sandkassa.
Nyter å bli lest for.
Har blitt mer mammadalt
og sier klart fra når mamma går litt for langt unna.
Vil være med på det storesøster gjør.
Vi har rett og slett
en fantastisk frøken i hus!
2 kommentarer:
Så søt! Helt til å spise opp:-) Og ja, det går fort - altfor fort. Skulle ønske de kunne være små litt lengre....
Klem
Hun er skjønn, ja! Og veldig snart runder hun 1 år - tenk det!
Legg inn en kommentar