Best Friends Forever?

På nyåret holdt et gammelt vennskap på å synge på siste verset.

Sånn ala min bodylotion og meg.

Slapp av, det kommer ingen intrigerier her nå. Men min bodylotion og jeg var på kollisjonskurs.

Det har seg nemlig sånn at jeg har brukt samme bodylotion i flere år, og har vært kjempefornøyd. Så fornøyd at den titt og ofte dukker opp som presang fra andre.

Etter jul, åpnet jeg en ny flaske og stusset allerede da over et par momenter. Konsistensen var tykkere enn vanlig og ville ikke absorberes så lett inn i huden. Den måtte klappes inn.

Legge-stand-in.

I begynnelsen av februar merket jeg meg at huden begynte å bli tørr. Var det nå alderdommen begynte å komme krypende, undret jeg og kikket ned på tørr og trist hud. Det var da litt tidlig?
Jeg klappet kremen inn i huden og tørket vekk overflødig lotion med et håndkle.

På vei mot å bli sånn?

I slutten av februar merket jeg plutselig at det hadde kommet eksem mellom fingrene.

-Nå er det på tide du tar i et tak med bleiene, ropte jeg til far sjøl. Hendene hans så ut som pianofingre i forhold til mine.

Far sjøl sine fingre. Minus neglelakken.-Og dama.

Mens jeg klappet inn bodylotion i huden kom jeg en dag til å tenke på å gå sommeren imøte med med elefanknærhuden min. Må jeg virkelig ta en Åse Kleveland (lange skjørt) allerede, tenkte jeg med tungt hjerte.

Med hud som denne?

I midten av mars hadde eksemen blitt værre, og en dag mens jeg klappen inn lotion i huden, tenkte jeg at nok fikk være nok. Det var bare å manne seg opp å besøke et parfymeri igjen. Og den satt langt inne, for er det noe jeg virkelig misliker, er det å bli mønstret opp og ned av perfekt sminkede damer, der man står med mørkeblå teposer under øynene og likblek hud.

Jeg vurderte å ta en "spansk en", ta med bodylotionen og late som den var kjøpt der, og klage. Men jeg gjorde ikke det.

Dama på parfymeriet prøvde IKKE å prakke på meg allskens produkter ved å fortelle hvor sliten jeg var. Kryss i taket. Hun var riktig så imøtekommende og smilende.

Jeg spurte om bodylotionen min kanskje kunne være ødelagt, noe hun svarte bekreftende på. En ny flaske ble hentet, og ristet på. Ristingen hørtes lovende ut. 

Sånn bør man kanskje føle seg når man kommer fra et parfymeri?

Jeg kjøpte ny bodylotion, kom hjem, satte den nye flasken demonstrativt foran den gamle og gikk i dusjen. Etterpå smurte jeg meg inn og slapp å klappe inn lotionen i huden. Herlig, min gode gamle lotion var tilbake! BFF, min lotion og jeg.

Det var da jeg satte ned flaska på benken jeg så det.-Og skjønte innklapping og merkelig konsistens.-Og ikke minst eksemen...

Jepp, jeg har smurt meg inn med dusjmelk, det vil si såpe et par måneder. Klappet inn såpe i huden og ikke skylt ut. Herlig! Godt jeg ikke tok med meg flaska da jeg klagde min nød på parfymeriet.

Ha en fin kveld!

(bildene er hentet fra google.com, democratandcronicle.com, a7vox.com, sodahead.com, offthemarkcartoons.com, fanpop.com, grinningplanet.com og webmd.com)