Morgenstund..

Selv om klokka bare var halv seks på morgenen da StoreLou våknet frisk og glad, burde jeg ha kapitulert og stått opp. Jeg VET egentlig at det slettes ikke blir mer søvn på meg den morgenen. Allikevel, må man prøve seg.

-Hysj, det er MIDT PÅ NATTA!

Vi ligger, som vanlig på den tida av døgnet, 4 i dobbeltsenga. Ungene i midten, for anledningen. Ingen heldig kombinasjon, akkurat.

-Mamma, det ER morgen. Det er lyst. SE! StoreLou er lys og glad i stemmen.
-Hmfr, neida. SOV!

Det er stille maks et minutt.

-Pappa, jeg vil se på tv...
-SOV!

Så begynner Lille Lou å røre på seg, og jeg VET at nå bør jeg stå opp, så ihvertfall to får sove litt lengre. -Men vi er jo to voksne som kan stå opp, tenker jeg mens jeg kniper øynene hardt igjen. Som om det hjelper.

I andre enden av senga høres snorkelyder. Godt NOEN får sove, tenker jeg småirritert.-Hvorfor er forresten menn utstyrt med sånt sovehjerte?

LilleLou gnir seg voldsomt i øynene.
-Iris, sier StoreLou glad, med utestemmen sin. Nå har hun snart en alliert.

-Hysj, ikke et ord til, SOV, kommanderer far sjøl, som har bråvåknet igjen.

Stillhet. Sånn ca et halvt minutt. Høy sovepust fra far sjøl. LilleLou gnir og gnir seg i øynene.

Pappa sa riktignok "ikke et ord", han sa ingenting om at det ikke var lov til å le. StoreLou ler høyt av LilleLous øyegnikking.


-Hey, sier LilleLou og er også klar for en ny dag.
Jeg bestemmer meg for å gjøre som far sjøl, snu ryggen til og håpe på det beste.

Med LilleLou pratende i senga, opphører selvsagt også prateforbud for 4-åringen. Skravla går. Og hun er hardt rammet av bergenske gener. Trenger ikke putte på en tier for å få skravla i gang der i gården, nei! 

Far sjøl kapitulerer. 
-Kom, skal jeg sette på tv'n, sier han, til StoreLous lykke. De forsvinner ut i stua. Tv blir slått på, far sjøl kommer tilbake til sengs. Sovelyd idet hodet treffer puta. 

LilleLou synes ikke det er noe stilig når StoreLou er i stua og foreldrene ligger med ryggen til henne.
-Vææææææææææææææææ.....

-Og da er det bare å kapitulere. Far sjøl satte på tv'n, da er det vel rimelig at jeg står opp med LilleLou.

Jeg gnir søvnen ut av øynene og kjenner at det faktisk ikke er så ille. Så kommer jeg på at LilleLou nå tåler at mammaen drikker koffein. -Herlig, ordentlig kaffe , tenker jeg glad og rusler ut på kjøkkenet.