Ellers vil man jo gjerne komme seg avgårde, men det er jo ikke det letteste. Beina trekkes opp mot magen og rompa løftes mot taket, men..nei. Ingenting skjer. Alternativet blir å rulle bortover gulvet. Her hviles det mellom slagene.
Det blir også tid for tøys og tull iløpet av dagen. Iris smiler mye, men er gjerrig på latter. Hun begynte å le tidlig i desember, men vi kan vel telle på en hånd (og kanskje et par fingre ekstra) på når hun ler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar